Redaktørens spalte.

 

Nåden eller moseloven?

Vi bruker ofte lovens bokstav i mange sammenheng, kanskje mest ved ekteskap og skilsmisse blant frelste folk. Vi begrunner det med Jesu egne ord om ekteskap, der han selv refererer til loven. Jesus ble født under loven.
Han levde sitt liv under loven, og han talte ut fra Moseloven til jødene. Jesus sier om Moselov i Matt. 5. 17: Jeg er ikke kommet for å oppheve loven, men for å oppfulle den! Han ga også klart uttrykk for at han i første rekke var kommet til Jødefolket, de fortapte får av Israels hus. Men etter hans død på korset, ble døra åpnet for alle mennesker inn i  ådens rike.
I Jesu møte med den kanaaneiske kvinnen (Matt. 15) roper hun etter ham: Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter plages av en ond ånd! Jesus svarer ikke på hennes rop, og disiplene mente at Jesus måtte vise henne bort. Men hun er desperat, og hun kommer og faller ned for hans føtter, og roper rnød: Herre hjelp meg!
Da hadde Jesus allerede avist henne, og sagt: Jeg er ikke kommet til andre enn til de fortapte får av Israels Hus! Men hennes ekte rop om hjelp seiret, og hun fikk et herlig bønnesvar. Som kvinnen ved brønnen, slik er også vi av hedensk ætt. Men Paulus skriver i Efeserbrevet 2. 3-4 : «Vi var av naturen vredens barn likesom de andre  hedningene». Men Gud, som er rik på miskunn, har på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med, gjort  oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er derefrelst! Vi var altså under Guds vrede, men Jesus tok den vreden i sin død på korset, og «koblet» oss inn på Guds nådestrøm. Halleluja! Guds store kjærlighet til oss er sterk. Den utholder alt, tror alt, håper alt, og tåler alt(1. Kor. 13. 7) Det kan være godt å huske martyrenes holdning ovenfor sine motstandere. Hvordan fikk de kraft til å stå? Svaret må være at Guds  kjærlighet er utøst i våre hjerter ved den Hellige Ånd (Rom. 5. 5). Størst av alt er Guds kjærligheten! 
Galaterbrevet er blitt kalt «Frihetsbrevet». Der trykker Paulus på Åndens liv kontra Lovens bud. I Gal. 5. 4-6 heter det: «Dere er skilt fra Kristus, dere som vil bli rettferdiggjort ved Loven, og dere er falt ut av Nåden» I vers 6 heter det: «For I Kristus Jesus betyr det ikke noe om en er omskåret eller uomskåret, her gjelder bare Tro virksom ved  kjærlighet».
Vi kan spørre; Når er vi I KRIISTUS? Paulus svarer klart på dette spørsmålet når han skriver til KoL. 1. 21-23. Også dere, som før var fremmede og fiender av sinnelag, i deres onde gjerninger, HAR GUD NÅ FORLIKT med seg selv ved hans (Jesu) kjøds legeme ved døden, for å stille dere fram HELLIGE OG ULASTELIGE OG USTRAFFELIGE FOR SITT ÅSYN.
Betingelsen for at vi skal være i denne stillingen i Kristus er: Om dere BLIR VED I TROEN, og ikke lar dere rokke fra det håp som evangeliet gir. Og evangeliet har dere hørt, det er blitt forkynt for hver skapning under himmelen, og for det er jeg, Paulus, blitt tjener. 
Amen, en herlig sannhet!

Hilsen Knut