You are currently viewing Brødre, hva skal vi gjøre?

Brødre, hva skal vi gjøre?

Peter stod fram på pinsefestens dag og talte til folket i templet. Han prekte ut fra profeten Joel om Guds løfte om Åndens utgytelse over alle mennesker. En liten forlatt og fryktsom gruppe som satt bak stengte dører, var nå blitt forvandlet. Fra å være en minoritet uten styrke og innflytelse, hadde de fått Guds kraft og ild over sine liv. De var fulle av pågangsmot, og all menneskefrykt var borte.

Peter talte ordet med stor frimodighet om hva Herren hadde talt gjennom profeten: Jeg skal gjøre under oppe på himmelen og tegn nede på jorden, blod og ild og røykskyer. Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige. (Joel 3;3-4)

Han forkynte klart at Jesus var deres etterlengtede Messias, som de hadde korsfestet enda Gud hadde utpekt ham for folket ved kraftige gjerninger, under og tegn: Så skal da hele Israels folk vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som dere korsfestet. (Ap.gj. 2; 36)

Det var harde ord å høre for dem: Dere korsfestet Messias! Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre! Peter talte da om omvendelse fra synd, så skulle de få erfare Guds løfte.

Da Stefanus talte under den Hellige Ånds salvelse og anklaget jødenes rådsherrer, fikk de også oppleve at forkynnelsen stakk dem i hjertet. (Ap.gj. 6 og 7) Deres reaksjon ble annerledes. De steinet Stefanus til døde. Saulus, senere kalt Paulus, hørte Stefanus tale og så hvordan han ble drept. Han fikk nok også et stikk i hjertet. Senere får han høre Herren si til ham: Det blir hårdt for deg å stampe mot brodden. (Apgj.26,14)

Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertes tanker og råd. (Hebr. 4; 12) Forkynnelsen av ordet under Åndens salvelse gir resultater.

Jeg kan huske en tale av evangelist, John Miland, som han holdt i Maran Ata-templet i Oslo. Han fortalte en hendelse fra han var ung og nyfrelst håndverker. Han satt i spisebrakka og hørte pokerlaget der banne høyt, mens de spilte. Han syntes det var ubehagelig å høre på. En dag talte Herren til ham og sa: Du skal be bordbønn så alle hører det, før du spiser. Det kom overraskende, men han gjorde det. Hva skjedde så? Den Hellige Ånds atmosfære virket på pokerspillerne slik at banningen opphørte. Det hadde nok blitt et annet resultat om John hadde gått bort til dem og holdt en moralpreken.

Etter misjonsbefalingen i Markus 16, står det: Så ble Herren Jesus, etter at han hadde talt dette til dem, opptatt til himmelen, og han satte seg ved Guds høyere hånd. Men de gikk ut og forkynte over alt. Og Herren virket med og stadfestet Ordet ved de tegn som fulgte med. Det vil alltid bli resultater når vi etterfølger Herrens befalinger til oss.

Hilsen Knut