Redaktørens spalte: Gud ser meg!

Gud ser meg!

For Herrens øyne farer over all jorden, for at han med sin kraft kan støtte den hvis hjerte er helt med Ham (2.Krøn 16,9).

Da jeg var nyfrelst og lykkelig, ble jeg opptatt av hvordan Gud så på meg. Jeg visste at han så meg hvert sekund, og at jeg i meg selv ikke var en fullkommen person. I mitt tankeliv var det ikke fritt for at det spøkte med tanker som ikke var helt bra.

Jeg takket Jesus for at han hadde tatt alle mine overtredelser. Jeg visste at i dåpen hadde jeg en samvittighetspakt med Gud. Jeg kan huske at eldstebror, Kristian Aaberg, belyste mange bibelske sannheter, som hjalp oss ungdommer. Jeg kan huske at han sa: De gamle ting som djevelen minner oss om, tilhører dødsområdet, og Jesus tok dette på korset!

I min leting etter svar i Bibelen, fant jeg fortellingen om profeten, Bileam, i 4.Mosebok 22- 24. Han ble sendt bud på av Balak, kongen i Moab, for at han skulle forbanne Israel. Balak var redd for Israel, fordi han hadde sett alt det de hadde gjort mot amorittene. Da heter det at Moab ble meget redd. Hele tre ganger forsøkte Bileam å forbanne, men Gud nektet ham det, fordi Israel var velsignet av Gud. I kap.23, 21 skjer det at Bileam sier: Ei skuer han urett i Jakob, ei ser han elendighet i Israel! Men i 24.kap. 3.vers får Bileam se fra Guds synsvinkel, men med sine naturlige øyne lukket. Nå får han se hvordan Gud ser på Israel, som på grunn av ofringene av blod, nå var de rene og velsignet av Gud! Vers 2-6: Så sier Bileam, Beors sønn, så sier mannen hvis øye er lukket (for den ytre verden), så sier han som hører ord fra Gud, som skuer syner fra den Allmektige, segnet til jorden med opplatt øye(for den åndelige verden): Hvor fagre er dine telt Jakob, dine boliger Israel! Som vide bekkedaler, som haver ved en elv, som aloetrær Herren har plantet, som sedrer ved vannet.
Dette var en midlertidig godkjennelse fra Gud om Israel, som stadig måtte ofre for å bli godtatt. For oss i Den nye Pakt, ble Jesu offer til en evig forløsning en gang for alle! Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. (Romerbrevet kap.8,1)

I Hebr.9; 11- 12, leser vi: Men da Kristus kom som yppersteprest for de kommende goder, gikk han igjennom det telt som er større og mer fullkomment——Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod, gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning.
Gud har ingen minnebok over de troenes synder. Hebr. 8,12: «For jeg vil være nådig mot deres urettferdigheter, og ikke mere komme deres synder i hu.»
Dette var den pakt han ville opprette med Israels hus.

Hilsen Knut