Og da han var fullendt, ble Han opphav til evig frelse for alle dem som er lydige mot ham. Og han ble av Gud kalt yppersteprest etter Melkisedeks vis. Hebr.5,9-10.

 Korsets seier gjelder i all evighet. Evigheten er uten tid, og Golgataseieren er en evig seier over satan og hele ondskapens åndehær. I Hebreerbrevet kan vi lese om heltene i den gamle pakt. De så med troens øye den frelse som Gud lovet gjennom sine profeter. «I tro døde alle disse uten at de hadde opplevd det som var lovt. Men de hadde sett det langt borte, de hilste det.» Det betyr at de hilste den store frelse velkommen. «De bekjente at de var utlendinger og fremmede på jorden. For de som sier slikt, gir derved til kjenne at de søker et fedreland.» (Hebr. 11, vers 13 og 14).

  Tilbudet om frelse var altså tilgjengelig for hele menneskeheten, fra tidenes morgen til dens avslutning. Jesu seier er total, og han har kalt sin menighet ut av denne onde tid og gitt de i oppdrag å forvalte denne seieren.

Kristi kors ga djevelen et ugjenkallelig nederlag. Derfor er også korset under stadig angrep. Vi merker at å bære et kors er anstøtelig. Det burde ikke forundre oss, for Jesus sier i Joh. 15,19: Var dere av verden, da ville verden elske sitt eget. Men fordi dere ikke er av verden, men jeg har utvalgt dere av verden, derfor hater verden dere.

 Det greske ordet eccle’sia, som ofte oversettes med kirke, betyr egentlig «utkalt». Vi bruker gjerne ordet menighet og ikke kirke. Vi er altså tatt ut av denne onde tidsalder og gitt i oppdrag å forkynne frelse. Det er et stort og vidtrekkende oppdrag som inkluderer oss alle helt og fullt. Men vi er ikke alene om oppgaven. Herren er med oss. Jesus har kjøpt oss med sitt blod fra satans makt og til Gud, og han forlater oss ikke. Det offer som Jesus gjorde på korset, er fullkomment.

Vi får i dag høre om mange muslimer som får drømmer, der Jesus åpenbarer seg og sier hvem han er og at han elsker dem. Dette utløser stor interesse hos dem til å få vite mer, og mange er de som søker videre og kommer til tro på Jesus. I koranen er Jesus nevnt med navn, men at han kun er en av flere profeter. Men det det lille kornet kan ved dette være sådd i hjertet, og som virker fram tanker og spørsmål  om hvem Jesus er. Herren Gud taler gjennom profeten Jesaia 55,10-11, så vidunderlig:  Ja, likesom regnet og snøen faller ned fra himmelen og ikke vender tilbake dit, men vanner jorden og får den til å bære og gro, så den gir såkorn til såmannen og brød til den som eter, slik  skal mitt ord være, det som kommer ut av min munn. Det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og ha framgang med alt som jeg sender det til.

Dette skriftstedet er knyttet til en herlig opplevelse jeg hadde for noen år tilbake, og som jeg har vitnet om tidligere.

Hilsen

Knut