Når menigheten viker vekk fra Ordet

Allerede kort tid etter etableringen av menighetene i den første tid
oppstod det forhold som brakte både lære og menighetsliv opp til
debatt. Eksempler på dette er menighetene i Korint og Galatia. Det
interessante er at det var brødre fra Jerusalem som ville lære de
nye menighetene Paulus hadde etablert, at Moseloven også skulle
være rettesnor sammen med nådens evangelium.

 Nå vet vi at Paulus tok et kraftig oppgjør med dette, og han spør rett
ut i Gal. 3.1: ”Hvem har forgjort dere ?” Eller ”forhekset” dere som en
oversettelse sier. Det er verdt å merke seg at kraftige ordskifter fant
sted flere steder blant de første kristne. Vi kan lese at det ble oppgjør
rundt disse sakene, hvoretter ro ble gjenopprettet. Da skal vi ikke undre
oss over at det i den tid vi lever i skjer det samme. Min opplevelse av
livet med Herren er tuftet på en forkynnelse der Den Hellige Ånd er
en viktig del av livet i menigheten og livet for den enkelte. Vi er trolig
ved den viktigste sannheten bak de kristnes ståsted, dersom man vil
følge Herren i den siste tid. Jeg vil prøve å fortelle hva jeg opplever
skjer i dag, og som fører kristne vekk fra et åndelig liv i overflod.

Når Ordet blir teologi
Vi har som kristne lest at vi skal holde fast ved læren. Men dette er
ikke bare et spørsmål om å holde fast ved bokstaver. Vi blir i Bibelen
inspirert til å bli fylt av Den Hellige Ånd. Når menigheten får et bud-
skap fra Herren som blir tolket, må det være i tråd med Ordet. Men
samtidig er det herlig når både menigheten, og deg og meg får vei-
ledning gjennom Den Hellige Ånd. Derfor er Åndens åpenbaring i
menigheten og i våre liv avgjørende for å få levendegjort Ordet i
stedet for det jeg vil kalle teologi. Jeg bruker ordet teologi, fordi jeg
selv opp gjennom årene oppfatter at mange bruker ordet mer som
slagvåpen, enn som et nådebudskap.

Når kristenlivet blir lov og bud
Kristne leder vil gjerne at menigheten skal være i rette skikk, uten
synd. Problemet er at disse lederne får en stri tørn med å tukte
folk, og bruke ”regler”, lov og bud. I det nye testamentet kan vi
lese om ulike bibelske prinsipper menigheten skal følge. Men hvis
dette blir så fremtredende at barmhjertighet, kjærlighet og nåde
kommer i bakgrunnen, kommer vi galt av sted. Igjen kommer
Ånden oss til hjelp. Ledere skal male Kristus for oss, hvoretter
Ånden sanksjonerer. Da vil også Ånden berøre hjertene, og over-
beviser mennesker om at de må vende om. Jo fattigere plass
Ånden får i menighetslivet, jo mer avviker menigheten fra læren
og et levende menighetsliv med Kristus i sentrum.

Når veltalenhet og forstand tar plassen
Du har lest i Bibelen at ”Den Hellige Ånd og vi har bestemt..” var
et prinsipp de første kristne fulgte. Er det slik i dag ? Neppe. Jeg
ser at ledere arbeider som om det skulle tilrettelegges menneske-
skapte strategier for å vinne sjeler. Samtidig skal menigheten
”trenes” gjennom seminarer og skoler. Selv om jeg ikke skyter på
alt dette, må jeg få lov til å etterspørre våre fedres brann i hjertene,
og der åndelige kraftgjerninger og åndelig dømmekraft stod
sentralt. Ingenting er så herlig når vi kan vandre i ferdige gjerning,
som ånden forut har varslet om.

Når gjerninger og aktivitet tar overhånd
Det er mange menigheter som er flinke til å engasjere menigheten
i svært mange aktiviteter. Ikke minst for å holde på barn og unge
tilrettelegger mange menigheter ulike aktiviteter. Det er klart at
aktiviteter i form av å hjelpe fattige, hjelpe mennesker ut av ulike
livssituasjoner til det å tilrettelegge forhold for barn og unge er i
seg selv ikke galt. Imidlertid finner vi ikke annet i Bibelen enn en
samlet menighet som får høre hele Guds råd til frelse. Jeg tror
at en menighet med Åndens nådegaver i funksjon vil oppleve
de tegn som ifølge Bibelen skal følge dem som tror. Som innflytter
til et annet fylke kan jeg komme på et møte der menigheten vil
fortelle meg hvor attraktivt det er å gå der på grunn av aktivitetene
deres. Men jeg går til møte for å høre om Jesus og å oppleve den
salvelse Herren gir når Ordet blir forkynt.