Israel og endetiden

I lengre tid har en del kristne forsøkt å presentere et annet syn på endetiden
og Israel enn det som tradisjonelt har vært forkynt i evangeliske forsamlinger.
Selv om dette ikke har fått fotfeste i Maran Ata, er det verdt å stoppe opp og klargjøre vårt syn i sakens anledning.
Så får andre evangeliske retninger i Norge rydde opp i eget hus.

 Gjelder løftene til Israel ?

 Det er vranglære når det blir hevdet at løftene til jødefolket og Israel bare var gyldig i Det Gamle Testamentet.
Noen hevder at jødene står på lik linje med hedningefolkene i den tid vi nå lever i, og som skal komme.
Det som er faktum, er at Guds eiendomsfolk er jødefolket og Israel.
Løftene, slik de står omtalt i 5.Mosebok7.6-9 forteller at Gud ikke bare frelste jødene fra Egyptens faraoer,
men valgte ut det lille jødefolket som sitt eiendomsfolk. Derfor står det at Guds kjærlighet og miskunn varer i 1000 slektsledd.
Profeten Amos forutsa hva som skulle skje med Israel i endetiden, kapittel 9.14-15, der han så herlig forteller om en tid
der jødene kommer tilbake til sitt hjemland for aldri mer å bli rykket bort fra det.
Det betyr ikke at også jødene må vende om og ta imot Messias, men vi ser klart at Gud har en særlig plan med Israel.
Også Lukas omtaler jødefolket i endetiden, der han omtaler det som skal skje når hedningefolkenes tid er til ende, jfr. Lukas.21.24.

Kommer Jesus for å hente sin brud før trengselstiden ?

 Ja, og vi forkynner derfor at Jesus kommer snart. Dette er noe av det mest sentrale i vår forkynnelse.
I Matteus taler Jesus selv om hvordan tiden vil være når han skal hente sin brud.
I Lukas17 taler Jesus nok engang om den tiden vi nå lever i, som Han endog sammenligner med Noha’s dager og Lot’s dager.
I Åpenbaringsboken får vi ytterligere beskrivelser av hva som skal skje.
Herren har altså ikke latt oss komme i noe villrede. Det gjelder for alle mennesker å ta imot Jesus nå.
Paulus selv omtaler hendelsene i romerbrevet, der han gjør det klart at de frelste, som er opprykket og herliggjort,
skal komme sammen med Jesus etter den antikristelige trengselstid, der Jesus binder djevelen i 1000 år,
frelser den siste rest av jødefolket på en dag, og oppretter et fredsrike i 1000 år, der vi skal regjere sammen med Jesus Kristus.
Vi snakker altså om en opprykkelse med tilhørende Lammets bryllup, mens antikrist raser på jorden med sitt skrekkvelde.
Men Gud tar et oppgjør med både antikrist og djevelen, og kommer med utfrielse for jødefolket og Israel.
Det er merkelig at kristne kan tro at vi skulle gå gjennom trengselstiden.
Legg merke til at når bruden opprykkes,vil også Den Hellige Ånd følge med.
Det er derfor det blir en vanskelig tid etter opprykkelsen, og de som skal bli frelst i selve trengselstiden på 7 år
trolig må bøte med livet hvis de vil følge Jesus.

Er 1000-årsriket bare en billedlig talemåte, og finnes det et helvete å unnfly ?

 Både det forannevnte og det vi skal si litt om her er synspunkter som er ulike former for
erstatningsteologi. Slike tanker ble fremsatt også på 1800-tallet, så det er ikke nytt.
Profetiene gjøres til gjenstand for tolkninger, jødefolkets plass i Guds Ord erstattes med «menigheten» og endog et helvete blir ufarliggjort.
Dette fredsrike som skal komme er tydelig og klart omtalt i Guds Ord.
I Åpenbaringen kapittel 20 kan vi lese om et rike som skal vare i 1000 år, og der de hellige (vi som er frelst) skal regjere med Jesus.
Jesus kommer altså ned til jorden etter trengselstiden på 7 år sammen med oss frelste (vi har feiret Lammets bryllup),
og Satan blir bundet i 1000 år. Da blir det et fredsrike på jorden.
Det er også kristne som ikke liker å tale om et helvete, eller de viser til en mildere dom eller form for avstand til Gud.
I Åpenbaringens kapittel 20 kan du også lese om den dom som kommer over dem som går fortapt.
Faktum er at når vårt navn er innskrevet i Livets Bok, da har vi fått nåde gjennom Jesu blod, og får arve evig liv sammen med Jesus Kristus.
Helvete blir et fryktelig sted med evig pine. Derfor er det en Himmel og vinne og et helvete å unnfly.
All annen forklaring i retning av at en sjel kan leve greit i evigheten adskilt fra Gud, er altså ikke tilfelle.

Vi skal være ydmyke når vi snakker om en tid som ligger foran oss.
Men disse hendelsene som er omtalt her skal vi ikke være uvitende om. Derfor holder vi fast ved læren som Guds Ord har gitt oss.
Vi må be for søstre og brødre som blir fanget av disse religiøse snarene, slik at de ikke ser de herlige tider som Gud har beredt for de kristne.
For oss i Maran Ata er det dagsaktuelt som aldri før å forkynne Jesu komme, og at Han kommer snart.