|
Helvete, finnes det?
Skribentene er som regel av den intellektuelle klassen. Det er typisk for mennesker, som ikke er født på ny og heller ikke har tatt imot Åndens dåp, å filosofere om bibelske sannheter. De vurderer disse sannhetene ut fra sin egen forstand.
Men Paulus skriver til menigheten i Korint;
(..) men vi har fått den Ånd som er av Gud, for at vi skal kjenne det som Gud i sin nåde har gitt oss.
Når Sannhetens Ånd forkastes, vil mennesket vandre sine egne veier. Men den troende derimot, som i bønnen og lovprisningen til Jesus Kristus opplever Guds Ånds salvelse, vil bli styrket i troen på Guds ord. Denne har falt til ro over at alt Guds ord er sant. Derfor er det vel slik at evangeliske troende som er fylt av Den Hellige Ånd, er fraværende i slike debatter.
Jesus sier selv at helvete er beregnet for djevelen og hans engler.
Men for den som tar imot den frelse som Gud i Kristus Jesus har tilveiebrakt for alle mennesker, vil himmelen være endemålet. Der vil den troende sjel finne den samme fred og salighet som den har fått her i sitt jordiske liv. For allerede her legges grunnlaget for vår tilhørighet i den evige verden.
Jesus går i rette med folket i Matt.5,22:
..Og den som sier du dåre skal være skyldig til helvetes ild. Matt.15,19;.. for fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott. Disse ting er det som gjør mennesket urent.
Den kristne Sadu Sundar Singh, forteller om en opplevelse hvor han fikk se sjeler som døde og så kom inn i den åndelige verden. De som trodde på Jesus, ble møtt av de gode englene og ført oppover og inn i Guds nærhet i himmelen. Han så også et menneske som hadde levd et ugudelig liv. De hellige englene møtte ham og fortalte ham om himmelen. Men han begynte straks å forbanne og spotte dem og sa:
- Gud har åpnet himmelen for slike slaver som dere, og mennesker kaster han i helvete.
Englene svarte ham:
- Gud er i sannhet kjærlighet. Han skapte menneskene for at de evig skulle leve i samfunn med han. Men ved deres egen oppsetsighet og ved å misbruke den frie vilje han ga dem, har de vendt seg bort fra ham og selv skapt seg et helvete.
Det var aldri Guds hensikt å kaste noe menneske i helvete. Det er mennesket selv som ved å la seg besnære av synden, som skaper sin vei dit.
Da hørte Sundar en overvettes deilig røst fra en av de høyeste englene som sa:
- Gud tillater at dette mennesket bringes opp til himmelen!
Mannen sprang med iver fram, ledsaget av to engler. Men da de nådde himmelens port og han så det hellige sted, opplyst av Guds herlighet, og de herlige og salige vesener som var der, begynte dette mennesket å vise tegn på uro.
Englene sa til ham:
- Se hvor skjønn denne verden er, tred bare nærmere og kast et blikk på den velsignede Herre på tronen.
Fra sin plass ved inngangen så han nå inn i herlighetens rike. Men da lyset fra rettferdighetens sol åpenbarte hele hans syndige livs urenhet, gyste han, og under følelse av en overveldende smerte fordi han måtte vemmes ved seg selv, flyktet han så hastig bort, at han ikke en gang stanset i åndenes verden. Som en fallende stein fløy han gjennom den og kastet seg hodekulls ned i et bunnløst dyp.
Da hørtes Herrens milde og betagende stemme:
- Se mine kjære barn, det er ingen forbudt å komme her. Ingen hindret dette menneske adgang eller viste ham bort herfra. Det var hans eget vannhellige liv som tvang han bort fra dette hellige sted, for uten at noen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.
Jeg synes det er en bibeltekst i Johannes 3,19-20 som passer inn i denne beretningen:
Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket framfor lyset, for deres gjerninger var onde. For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset (slik at han skammer seg).
Det greske ordet elegkjo som er brukt for refset i grunnteksten betyr å bebreide, refse, i den hensikt å få den skyldige til å skamme seg, idet han blir overbevist om sin skyld.
Det mennesket som vender seg bort fra lyset, velger selv å gå inn i mørket borte fra Gud i all evighet.
|