Allerede kort tid etter etableringen av menighetene i den første tid oppstod det forhold som brakte både lære og menighetsliv opp tildebatt. Eksempler på dette er menighetene i Korint
og Galatia. Det interessante er at det var brødre fra Jerusalem som ville lære de nye menighetene Paulus hadde etablert, at Moseloven også skulle være rettesnor sammen med nådens evangelium.
Nå vet vi at Paulus tok et kraftig oppgjør med dette, og han spør rett ut i Gal. 3.1: ”Hvem har forgjort
dere ?” Eller ”forhekset” dere som en oversettelse sier. Det er verdt å merke seg at kraftige ordskifter fant
sted flere steder blant de første kristne. Vi kan lese at det ble oppgjør rundt disse sakene, hvoretter ro ble gjenopprettet. Da skal vi ikke undre oss over at det i den tid vi lever i skjer det samme. Min opplevelse av
livet med Herren er tuftet på en forkynnelse der Den Hellige Ånd er en viktig del av livet i menigheten og
livet for den enkelte. Vi er trolig ved den viktigste sannheten bak de kristnes ståsted, dersom man vil
følge Herren i den siste tid. Jeg vil prøve å fortelle hva jeg opplever skjer i dag, og som fører kristne vekk
fra et åndelig liv i overflod.
Når Ordet blir teologi
Vi har som kristne lest at vi skal holde fast ved læren. Men dette er ikke bare et spørsmål om å holde
fast ved bokstaver. Vi blir i Bibelen inspirert til å bli fylt av Den Hellige Ånd. Når menigheten får et budskap
fra Herren som blir tolket, må det være i tråd med Ordet. Men samtidig er det herlig når både menigheten,
og deg og meg får veiledning gjennom Den Hellige Ånd. Derfor er Åndens åpenbaring i menigheten
og i våre liv avgjørende for å få levendegjort Ordet i stedet for det jeg vil kalle teologi. Jeg bruker ordet teologi, fordi jeg selv opp gjennom årene oppfatter at mange bruker ordet mer somslagvåpen, enn som et nådebudskap.
Når kristenlivet blir lov og bud
Kristne leder vil gjerne at menigheten skal være i rette skikk, uten synd. Problemet er at disse lederne får
en stri tørn med å tukte folk, og bruke ”regler”, lov og bud. I det nye testamentet kan vi lese om ulike
bibelske prinsipper menigheten skal følge. Men hvis dette blir så fremtredende at barmhjertighet, kjærlighet og nåde kommer i bakgrunnen, kommer vi galt av sted. Igjen kommer Ånden oss til
hjelp. Ledere skal male Kristus for oss, hvoretter Ånden sanksjonerer. Da vil også Ånden berøre hjertene,
og overbeviser mennesker om at de må vende om. Jo fattigere plassÅnden får i menighetslivet, jo mer
avviker menigheten fra læren og et levende menighetsliv med Kristus i sentrum.
Når veltalenhet og forstand tar plassen
Du har lest i Bibelen at ”Den Hellige Ånd og vi har bestemt..” var et prinsipp de første kristne fulgte.
Er det slik i dag ? Neppe. Jeg ser at ledere arbeider som om det skulle tilrettelegges menneskeskapte
strategier for å vinne sjeler. Samtidig skal menigheten ”trenes” gjennom seminarer og skoler. Selv om
jeg ikke skyter på alt dette, må jeg få lov til å etterspørre våre fedres brann i hjertene, og der åndelige kraftgjerninger og åndelig dømmekraft stod sentralt. Ingenting er så herlig når vi kan vandre
i ferdige gjerning, som ånden forut har varslet om.
Når gjerninger og aktivitet tar overhånd
Det er mange menigheter som er flinke til å engasjere menigheten i svært mange aktiviteter. Ikke minst
for å holde på barn og unge tilrettelegger mange menigheter ulike aktiviteter. Det er klart at aktiviteter i
form av å hjelpe fattige, hjelpe mennesker ut av ulike livssituasjoner til det å tilrettelegge forhold for barn
og unge er i seg selv ikke galt. Imidlertid finner vi ikke annet i Bibelen enn en samlet menighet som får høre hele Guds råd til frelse. Jeg tror at en menighet med Åndens nådegaver i funksjon vil oppleve de tegn som ifølge Bibelen skal følge dem som tror. Som innflytter til et annet fylke kan jeg komme på et møte der menigheten vil fortelle meg hvor attraktivt det er å gå der på grunn av aktivitetene deres. Men jeg går til møte for å høre om Jesus og å oppleve den salvelse Herren gir når Ordet blir forkynt.
