Likesom én manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker. For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange stå som rettferdige ved den enes lydighet. Men loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større. Og likesom synden hersket ved døden, så skal også nåden herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre. (Rom. 5; 18 – 21)
Det er godt å vite at man er tilgitt. Men er vi virkelig tilgitt alt? Det var vel en vanntro tanke! «Der synden ble stor, ble nåden enda større!» skriver Paulus. Herren dekker oss med sin nåde. For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus for oss. Gud elsket oss så høyt at Han gav sin Sønn den Elskede for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv!
Hva skal vi da si? Skal vi bli ved i synden for at nåden skal bli dess større? Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den? Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv. (Rom. 6; 1 – 4)
Mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus for oss. Gud elsker synderen, men hater synden. Hver dag når jeg går forbi en flokk med utslåtte her i Oslos gater, tenker jeg på at Jesus spiste sammen med tollere og syndere. Fariseerne anklaget ham for dette. Men Jesus svarte: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt.»
Åndens nærvær i vekkelsesmøter overbeviser om synd, og at vi behøver frelse. Men så kommer Ånden med glede og fred når vi opplever tilgivelsens under. Dette er stort. Mens vi ennå er langt borte fra ham, etterjager han oss for at vi skal få oppleve frelsens under. Guds kjærlighet til syndere åpenbares i Jesus. Hans lengsel var rettet mot syndere av alle slag. Ånden overbeviser om synd, rettferdighet og dom. Der er ikke frelse i noe annet navn enn Jesu-navnet.
Min første oppgave var å kjøre Dagmar Engstrøm til møtene i Templet. Det ble mange herlige samtaler på veien ned til Møllergata 28. Hun fortalte fra møter som tidligere ble holdt i Turnhallen. «Der kjente jeg Guds kraft,» sa hun. Jeg fikk lengsel etter å oppleve det sammee. Når Ånden for råde i møtene, kan vi alle bli fylt med kraft fra Gud.
