Årets sommerstevne har gitt gode minner. Der jeg jobber, på stevnekontoret, blir det ikke alltid anledning å delta i møtene. Men jeg husket heldigvis å ta med en radio, slik at vi i stille stunder kunne lytte til møtene over radio.
De møtene jeg fikk være tilstede, er det spesielt tre som ble til stor velsignelse for meg. Det ene var kveldsmøtet onsdag, hvor Haakon Martinsen talte. Det ble en spesiell frihet i dette møtet med en sterk salvelse og et sterkt Gudsnærvær. Mange kjente at det kriblet i føttene til å gå ut i dansen med de glade. Jeg så en del som slapp seg helt løs og danset i begeistring for Herren. Ingen forlot dette møtet uberørt av Ånden, tror jeg. Jeg kjente selv en ubeskrivelig frihet og glede.
Spesielt godt for meg var også misjonsmøtet torsdag formiddag. Misjonær, Karin Skau, fortalte så levende fra arbeidet i Puerto Rico. Det er godt å høre at arbeidet som Sally Olsen startet, går videre med velsignelse fra Himmelen. Særlig griper det hjertet å høre om fangene som mottar Jesus som sin Frelser, kanskje i en siste sjanse i livet. Noen av dem har jo en dødsdom over livet sitt. Karin får bringe en hilsen til dem som rett og slett rykker dem fra helvete og inn i Guds Himmel.
Møtet fredag formiddag hvor Eva Olsvold Sundar talte, var også et høydepunkt. Veldig interessant å høre hvordan jødiske bryllupsskikker var på Jesu tid, og kanskje enda tidligere. Hun gav oss et innblikk i forlovelsestid og bryllupsfest som også er et bilde på Jesu forhold til sin brud.
Men best av alt for meg var den åndelige opplevelsen jeg fikk under ett av de siste bønnemøtene. Jeg kjente et sterkt nærvær av Den Hellige Ånd mens vi var i lovprisning. Jeg tenkte da at det vi gjorde, var å bygge en trone for Jesus midt iblant oss. Det kom en sterk bønn i hjertet mitt: «Herre, innta din trone!» Ånden kom så sterkt over meg. Jeg kjenner gledestårene kommer når jeg skriver dette. Jeg fikk se et syn for mitt indre øye: Jeg så Løven av Juda reise seg. Deretter markerte Han sitt område. Det var som Han tegnet en sirkel med Seljord i sentrum. Sirkelen var stor, som om den omsluttet Telemark. Jeg tror synet betyr: Vekkelse over Telemark.
Senere, da jeg hadde vitnet om dette i et møte, husket jeg plutselig på hva en kjær søster, som nå er hjemme hos Herren, fortalte meg. Hun kjørte fra Oslo på E134 til Vestlandet for å besøke sine foreldre en sommer for ganske mange år siden. Da hun var et sted i Telemark, jeg tror det var i Vinjetraktene, kom Den Hellige Ånd sterkt over henne. Hun hadde en sterk profetisk gave, og Ånden talte til henne om en stor vekkelse som skulle komme over nettopp det stedet hun da kjørte igjennom.
Vekkelse er hva vi trenger. Det lyder så klart i mitt indre: Sangens tid er inne. En ny vekkelsens vårvind over vårt land! Gud begynn med dine barn! Vekk dem opp til en uselvisk innsats i denne tiden. Dagene er onde og ondskapen bare tiltar. Men Jesus har lovet å være med sine inntil tidens ende. Uten Ham kan vi ingenting gjøre. Mange snakker bare om frafall, men jeg tror det store frafallet fant sted i den mørke middelalderen, hvor den katolske kirken hadde sitt grep over folket. Herren har tenkt å ta hjem en seirende brud. Skaren i Himmelen kan ingen telle. Den vil bli stor, selv om de fleste går den brede veien som fører til fortapelse.
La oss trenge oss inn for å rive Himlenes Rike til oss med makt. Lignelsen om enken og den urettferdige dommeren, er gitt oss av Jesus. Vi har alt å vinne og ingenting av verdi å tape. Paulus sier at han akter alt for skrap, bare han kan vinne Kristus, og bli funnet i Ham. La oss derfor glemme alle nederlag og alt som ligger bak, og løpe på rennebanen for å vinne den seiersprisen som Gud har lagt ferdig der framme ved målet. Han som begynte sin gjerning i oss, har lovet å fullføre inntil Jesu Kristi dag, om vi bare står fast i troen og ikke lar oss rokke fra det håpet som evangeliet gir. I Jesu Navn vil vi velsigne landet vårt, og søke å være til velsignelse! Amen.
Av Aud Østevik